veqalix
Håndholdt kamera eller kran: hva bør du øve på først?
Blogg Kamera

Håndholdt kamera eller kran: hva bør du øve på først?

To måter å bevege kameraet på under direktesending, satt opp mot hverandre. Ola Brekke går gjennom hva hver av dem krever av en nybegynner, og hvilken han anbefaler å starte med.

Ola Brekke 5 min lesetid

To måter å flytte kameraet på

I Dynamisk kameraføring øver vi blant annet på håndholdt kamera og på kranbevegelser. Begge gir bevegelse i bildet, men de gir ulike problemer. Når elever spør meg hvor de bør legge mest tid først, svarer jeg sjelden med et kort ja eller nei, for svaret avhenger av hva du vil gjøre i sendingen.

Håndholdt betyr at kroppen din er stativet. Du går, bøyer knærne, følger en person over scenen og må samtidig holde horisonten rett. Kranen er det motsatte: kameraet henger på en arm, bevegelsen er langsom og stor, og du styrer den med hender og kontrollsystem mens en annen ser bildet i monitoren.

Her setter jeg dem opp mot hverandre ut fra tre ting: hvor fort du lærer det, hvor mye som kan gå galt under sending, og hva du får ut av det på en liten produksjon.

Håndholdt: rask å komme i gang med, vanskelig å gjøre pent

Det første dagene går fort. Du kan holde et kamera etter en halv time, og du ser straks om bildet vagger. Det er en stor fordel i et kurs, fordi tilbakemeldingen kommer med en gang og du kan prøve igjen samme time.

Men det som skiller et rolig håndholdt bilde fra et urolig, er småting: hvordan du står, hvordan du puster, om du leder bevegelsen med hoftene i stedet for armene. Det tar uker å få inn i kroppen, og det er først da bildet blir brukbart i en direktesending der ingen kan klippe bort et skjelvende sekund.

Håndholdt tilgir også lite når du skal skifte bilde skarpt. Gjør du en rask panorering uten å ha planlagt slutten, ender du ofte på tomt gulv. Derfor øver vi først på korte, kjente bevegelser mellom to faste punkter, og bygger videre derfra.

  • Rask innlæring, men lang vei til jevnt resultat
  • Krever kondisjon og kroppskontroll over tid
  • Passer scener, konserter og intervjuer i bevegelse

Kran: langsom start, forutsigbar sending

Kranen virker mer krevende fordi den er teknisk. Du må forstå motvekt, rekkevidde og hvor armen svinger, og du må lære deg å se hele bevegelsen i hodet før du setter den i gang. De første øktene går mest med til sikkerhet og oppsett, og det kan kjennes tregt.

Til gjengjeld blir kranbevegelsen lettere å gjenta. Når du har funnet banen, kan du kjøre den likt hver gang, og bildet blir mykt nesten uansett hvor stødig du er på beina. I en nyhetssending eller en talkshow er den forutsigbarheten mye verdt.

Det som kan gå galt, går galt tydelig: armen treffer lys, kabler henger seg fast eller bevegelsen avsluttes med et rykk. Det er derfor kranen alltid øves sammen med en annen, som holder blikket på det kameraet ikke ser.

  • Tregere å lære, men lettere å gjenta presist
  • Krever plass, rigging og en medhjelper
  • Passer studio, store scener og faste kameraplasser

Hva som teller under direktesending

I en direktesending har du ingen ny take. Det betyr at det viktigste ikke er hvor pent en bevegelse ser ut i en øvelse, men hvor ofte den lykkes når noen sier at du er på. Her skiller de to veldig.

Håndholdt lykkes oftest når operatøren kjenner scenen og vet hvor personene kommer til å stå. Kran lykkes oftest når banen er øvd og fri for hindringer. I begge tilfeller er kommunikasjon med regissør og bildemikser like viktig som selve håndverket, og det er den delen mange undervurderer.

Jeg ser også at elever som har øvd begge deler, tar bedre valg senere. De vet når en rolig kranbevegelse faktisk gir mer enn å løpe bortover scenen med kameraet på skulderen, og omvendt.

Min anbefaling: begynn håndholdt, ta kranen tidlig

Jeg anbefaler å starte med håndholdt kamera. Det gir raskest følelse av å lykkes, det lærer deg å lese bevegelse og komposisjon, og det er det du oftest møter på små scener og festivaler. Ferdighetene overføres også til kranen, fordi du lærer å se bildet før det skjer.

Men vent ikke for lenge med kranen. Ta den inn etter noen uker, selv om du ikke føler deg ferdig med håndholdt. Da lærer du å tenke i baner og tidsrom, og håndholdt blir bedre av det. De som venter til slutten, opplever kranen som et eget fag i stedet for en forlengelse av det de allerede kan.

Det finnes unntak. Hvis målet ditt er nyhetsstudio og faste kameraplasser, kan det være fornuftig å legge kranen først. For konsert og festival holder jeg fast på håndholdt som utgangspunkt.

  • Uke 1 til 4: håndholdt, korte bevegelser mellom faste punkter
  • Uke 5 og utover: kran sammen med håndholdt
  • Alltid: øv på samspill med regi og bildemiks

Slik legger du opp øvingen selv

Uansett hva du velger, hjelper det å øve med et konkret mål. Velg en person som går fra A til B og hold bildet rolig hele veien. Ta bildet opp, se det i ro og se etter ett problem om gangen: horisont, ende på bevegelsen eller timing.

Be en kamerat om å rope tilfeldige beskjeder mens du filmer, slik regissøren gjør i en sending. Det er overraskende vanskelig å følge en instruks og holde bildet rolig samtidig, og det er nettopp det du må kunne.

Gjenta de samme øvelsene over flere uker. Rask fremgang kommer sjelden av nye triks, men av at samme enkle bevegelse blir jevnere hver gang.

  • Ta opp og se på øvelsen i ro etterpå
  • Rett opp én feil om gangen
  • Øv med beskjeder i øret

Håndholdt og kran er ikke konkurrenter, men to verktøy som lærer deg ulike ting. Starter du håndholdt og tar kranen inn tidlig, bygger du både kroppskontroll og planlegging. Velg etter det du vil jobbe med, men øv begge, og øv sammen med noen som kan gi deg tilbakemelding underveis.

Les også

  1. Hvilken mikrofon bør du velge når flere snakker i samme sending?

    Det vanligste spørsmålet vi får om lyd: hvilken mikrofon passer når tre, fire eller fem personer deltar? Her er svaret slik vi går gjennom det i undervisningen.

  2. Bak kontrollrommet: slik går en sending fra manus til bildemiks

    Ola Brekke tar deg med inn i kontrollrommet og viser hvordan en sending faktisk blir kjørt, fra manus og rekkefølge til bildemiks og korte beskjeder mellom folkene.