Spørsmålet som kommer først
Nesten hver gang jeg møter nye kursdeltakere, kommer det samme spørsmålet innen første time: hvilken mikrofon skal jeg bruke når det er flere deltakere i sendingen? Det høres enkelt ut, men svaret avhenger av rommet, antall personer og hvor mye de beveger seg. Her på høsten er studioene våre mer i bruk igjen, og spørsmålet dukker opp oftere enn ellers.
Jeg svarer sjelden med et modellnavn. Det er mer nyttig å lære hva som skiller mikrofontypene, slik at du kan velge riktig i et studio du aldri har sett før. Når du forstår hvorfor en mikrofon passer, trenger du ikke huske en liste. Det er slik vi jobber i modulen om lyd og miksing, og det er slik jeg forklarer det her.
Lavalier, håndmikrofon eller bordmikrofon
Lavaliermikrofonen, den lille klippmikrofonen på jakkeslaget, er standardvalget i nyhetsstudio fordi den lar deltakeren bruke hendene og sitte naturlig. Ulempen er at den fanger opp tekstilstøy og at plasseringen må være riktig hver gang. En håndmikrofon gir jevn avstand til munnen og er trygg på scene, men krever at den som holder den faktisk holder den riktig.
Bordmikrofoner på stativ eller svanehals brukes i debatter og samtaler der deltakerne sitter fast. De er raske å sette opp, men fanger også opp bordet, papirer og kopper. Jeg ber alltid deltakerne øve på å la bordet være i ro. Valget handler om hva som er minst risikabelt i akkurat denne sendingen, ikke om hva som låter best i en demonstrasjon.
- Lavalier: frie hender, men følsom for tekstil og plassering
- Hånd: jevn avstand, passer scene og intervju på stedet
- Bord: rask oppsett, fanger også bordstøy
Antall mikrofoner og hva det gjør med lyden
Når flere mikrofoner står åpne samtidig, fanger hver av dem ikke bare sin egen deltaker, men litt av de andre også. Det gir en hul, fargeløs lyd som kalles fasestøy eller kamfilter. Regelen jeg gir kursdeltakerne er enkel: bare mikrofonene til de som snakker, skal stå åpne.
Det betyr at miksereren må følge samtalen og skru opp og ned underveis, eller bruke automatikk der utstyret har det. I en sending med fem personer er det sjelden mer enn to som snakker samtidig. Å lære seg å lese samtalen, se hvem som trekker pusten for å si noe, er halve håndverket og noe du bare får gjennom øving ved mikserbordet.
Nivå, støy og det som går galt midt i sendingen
Første oppgave før sending er å stille inn nivået. Be hver deltaker snakke i vanlig stemme i noen sekunder, og sett forsterkningen slik at toppene aldri treffer rødt. Folk snakker høyere når sendingen går live, så la det være litt luft. Det er lettere å skru opp et lite nivå enn å redde en forvrengt lyd.
Feilsøking er en egen ferdighet. Når lyden forsvinner, sjekker jeg alltid i samme rekkefølge: mikrofonen og batteriet, kabelen, kanalen på mikseren, så utgangen. Å gå systematisk fra kilden mot sendingen sparer minutter, og i direktesending teller sekundene. Vi øver på dette med feil som jeg legger inn uten at deltakerne vet det på forhånd.
- Test hver mikrofon i vanlig talestyrke før sending
- Hold toppene godt under det røde feltet
- Feilsøk fra kilden mot utgangen, i fast rekkefølge
Plassering som avgjør mer enn modellen
En middels mikrofon som er riktig plassert, slår en dyr mikrofon som er feil plassert. Lavalieren skal sitte omtrent en håndsbredde under haken, midt på brystet, og ikke gnage mot smykker eller slips. Bordmikrofonen skal peke mot munnen, ikke mot taket eller mot sidemannen.
Tenk også på rommet. Harde flater som glassvegger og bare gulv gir gjenklang som ingen mikser kan fjerne helt. Teppe, gardiner eller en flyttbar skjerm hjelper mer enn man tror. Når vi setter opp et studio i kurset, bruker vi alltid noen minutter på å klappe i hendene og lytte til rommet før vi velger mikrofoner.
Slik øver vi dette i kurset
I modulen får deltakerne prøve alle tre mikrofontypene i samme oppsett, med et panel på fire personer som snakker i munnen på hverandre. Du hører selv forskjellen mellom en åpen og en lukket kanal, og du merker hvor fort en dårlig plassert lavalier ødelegger en ellers fin sending.
Etterpå lytter vi til opptaket sammen og diskuterer hva som kunne vært gjort annerledes. Det er ikke noe fasitsvar på mikrofonvalg, men du får et sett spørsmål du kan stille deg selv hver gang: hvor mange snakker, hvor mye beveger de seg, hva slags rom er det, og hva er det verste som kan skje. Svarene på disse fire peker som regel rett mot riktig valg.
Svaret på det vanligste spørsmålet er altså at det ikke finnes én riktig mikrofon, men et riktig valg for hver sending. Se på antall deltakere, rommet og hvor mye folk beveger seg, hold bare de nødvendige kanalene åpne, og plasser mikrofonen med omhu. Resten er øving ved mikserbordet, og den får du i modulen om lyd og miksing.