veqalix
Studiooppsett i høstmørket: slik rigger du før sesongen tar av
Blogg Studiooppsett

Studiooppsett i høstmørket: slik rigger du før sesongen tar av

Når høsten gir flere sendinger og kortere dager, lønner det seg å gå gjennom stativer, kabler og monitorer i studioet i god tid. Her er rekkefølgen jeg selv følger.

Marte Lindgren 5 min lesetid

Hvorfor høsten er riggetid

Når oktober kommer, øker tempoet i de fleste studioer. Nyhetssendinger får mer å dekke, konserter og scenesendinger flytter inn fra festivalsommeren, og dagslyset forsvinner tidligere. Det betyr at utstyret brukes hyppigere og under dårligere forhold enn i sommerhalvåret. Jeg underviser i kamera og bildeføring, og jeg ser hvert år at de som bruker et par rolige uker på oppsettet, får en jevnere sesong enn de som rigger underveis.

Studiooppsett handler ikke om å kjøpe mer utstyr, men om å vite hvor alt står og hvorfor. Et stativ som er stilt inn én gang og låst, gir samme bilde i morgen. En kabel som er merket i begge ender, sparer minutter hver gang noe må byttes midt i en sending. Kurset vårt bruker dette som utgangspunkt: du rigger selv, og du rigger om igjen til hendene kan det uten å tenke.

Start med gulvet: stativer og kabelveier

Jeg begynner alltid med gulvet. Se på hvor kameraene faktisk skal stå, og trekk kabelveiene før du setter opp noe annet. Kabler som krysser gangsoner er den vanligste årsaken til at noen snubler, og til at et kamera rykker i bildet midt i en sending. Legg kabler langs vegger der det går, bruk kabelbroer der du må krysse, og la det være litt slakk ved hvert kamera slik at panorering og kranbevegelser ikke trekker i kontakten.

Sjekk deretter stativene. Hjul skal rulle fritt og bremsene skal holde. Fluidhodet skal gi jevn motstand i begge retninger, uten rykk. Mange stativer har stått ubrukt i sommer, og smøring og strammede skruer gjør stor forskjell. Merk gulvet med teip der kameraene har sine faste posisjoner, så får du samme utgangspunkt hver gang uten å måle på nytt.

  • Trekk kabelveier før du plasserer kameraene
  • Merk begge ender av hver kabel
  • Test brems og fluidhode på hvert stativ
  • Teip faste posisjoner på gulvet

Monitorer og bildekontroll

Monitorene er øynene dine i kontrollrommet og i studioet, og de bør se like ut. Sett lysstyrke og kontrast likt på alle, og kontroller at ingen har fått skjev fargetemperatur etter sommerens flytting og lagring. En monitor som viser varmere bilde enn nabomonitoren, fører til at du korrigerer feil kilde, og det oppdager du ofte først når sendingen er i gang.

Plasser monitorene slik at bildefører og tekniker slipper å vri seg. Høyde og vinkel betyr mer enn størrelse når en sending varer i flere timer. Sjekk også at refleksjoner fra studiolys ikke treffer skjermene, spesielt nå som du kanskje bruker mer kunstig lys enn i sommer. Et enkelt skjermbrett eller en flytting på noen centimeter løser som regel det.

  • Samme lysstyrke og kontrast på alle monitorer
  • Kontroller fargetemperatur mot en felles referanse

Gå gjennom utstyret som har stått stille

Alt som har ligget i skap eller kasser siden i vår, bør testes før det skal brukes. Koble opp hvert kamera, sjekk at bildet kommer fram, og kontroller batterier, adaptere og minnekort. Batterier mister kapasitet når de står lenge, og kalde høstmorgener gjør det verre. Jeg lader og tester alle ukentlig i oktober, og bytter ut de som ikke holder en full økt.

Se også på kontakter og kabelender. Løse BNC-kontakter, slitte stikk og knekk i kappen gir intermitterende feil som er vanskelige å finne når tiden er knapp. Legg de mistenkelige kablene i en egen kasse og ta dem ut av bruk til de er sjekket. På kurset lærer deltakerne å feilsøke systematisk, fra kilde til monitor, ett ledd om gangen, i stedet for å bytte alt på en gang.

  • Test alle batterier under belastning
  • Sorter mistenkelige kabler i egen kasse
  • Feilsøk fra kilde mot monitor, ett ledd av gangen

Planlegg for kortere dager og flere hender

Når dagene blir korte, flytter mer av arbeidet inn. Planlegg derfor oppsettet slik at flere kan hjelpe til uten å gå i veien for hverandre. Skriv en enkel rekkefølge: hvem rigger hva, hvem tester, hvem signerer av. Et oppsett som bare én person forstår, blir et problem den dagen den personen er syk. Noter plasseringer, kanalnummer og kameranavn på ett ark som henger synlig i studioet.

Tenk også på sikkerhet. Mørkere kvelder og flere kabler gir større risiko for fall, og tunge stativer og lyskasser må flyttes med to personer. Sett av tid til en rolig gjennomgang før hver sending, også når alt føles kjent. De som har rigget mange ganger, er ofte de som hopper over sjekklisten først, og det er sjelden de som har gjort en feil som angrer på at de brukte ti minutter ekstra.

Slik øver du det hjemme og i studio

Du trenger ikke et fullt TV-studio for å trene på dette. Ta ett kamera, ett stativ og en monitor, og rigg det fra bunnen av på tid. Gjør det tre ganger, og forsøk å bli raskere uten å slurve. Merk hva du glemmer, og skriv det ned. Mønsteret er som regel det samme: kabelrekkefølge, fokus og monitorinnstilling.

På kurset gjør vi det samme i større skala, med flere kameraer og en sendingsflyt rundt. Deltakerne rigger om hverandres oppsett og feilsøker feil jeg har lagt inn på forhånd. Det er en jordnær måte å lære på, og den virker. Rolige uker nå gir tryggere hender når sendingene kommer tett utover vinteren.

Et godt studiooppsett er mest av alt vane og orden: kabelveier som er tenkt gjennom, stativer som er sjekket, monitorer som viser det samme og utstyr som er testet før det trengs. Bruk høstukene til å gå gjennom alt i rolig tempo, så slipper du å løse problemene midt i en sending. Det er den enkleste måten å gå inn i vintersesongen med ro i hendene.

Les også

  1. Karoline og den første sendingen fra en liten scene

    En kursdeltaker følger prosjektet Live fra festival og konsert fra første rigging til siste bildeskift, og forteller hva som overrasket henne underveis.

  2. Da lyden satte seg: Idas første sending med fire mikrofoner

    Et kurstilfelle fra denne høsten: Ida kom til miksebordet uten å ha hørt forskjell på dårlig og god lyd, og gikk derfra med en metode for feilsøking i en sending med flere deltakere.

  3. Bak kontrollrommet: slik går en sending fra manus til bildemiks

    Ola Brekke tar deg med inn i kontrollrommet og viser hvordan en sending faktisk blir kjørt, fra manus og rekkefølge til bildemiks og korte beskjeder mellom folkene.