veqalix
Hva lysdesign koster, og hva som får prisen til å bevege seg
Blogg Lysdesign

Hva lysdesign koster, og hva som får prisen til å bevege seg

Marte Lindgren går gjennom hva som avgjør kostnaden når du lærer å sette opp lys for nyhetsstudio, talkshow og konsertscene, og hvor det lønner seg å bruke tid og penger.

Marte Lindgren 5 min lesetid

Prisen starter med hva du vil kunne til slutt

Når noen spør meg hva lysdesign koster, svarer jeg med et spørsmål: hva skal du kunne når du er ferdig? Å sette lys i et lite nyhetsstudio med to kameraer er en annen oppgave enn å bygge en konsertscene med bevegelige armaturer og flere farger. Kostnaden følger omfanget, fordi omfanget bestemmer hvor mye utstyr du trenger, hvor mange timer du bruker på øvelse og hvor mange som må være til stede i rommet.

I modulen om lysdesign for studio og scene øver vi både på rolige, jevne flater til nyheter og på skarpere kontraster til talkshow og konsert. Det første kan du lære med en håndfull armaturer. Det andre krever mer rigg, mer strøm og mer tid til å justere. Derfor er det klokt å bestemme seg tidlig for om målet er studio, scene eller begge deler, før du regner på noe som helst.

Utstyr og rigg er den mest synlige kostnaden

Lysutstyr er dyrt å eie og dyrt å leie, og det er lett å tro at det er hele regnestykket. Armaturer, stativer, dimmere, kabler, fargefilter og sikkerhetsvaier utgjør en stor del av kostnaden ved et lysoppsett. Jo flere lyspunkter du skal styre, desto flere kanaler trenger du, og desto mer må kablene organiseres for at ingen snubler eller kobler feil.

For deg som elev betyr dette at du ikke trenger å kjøpe noe selv. Du lærer å bruke utstyret som finnes i studioet, og det er hele poenget med å ta kurset framfor å bygge opp et eget lager. Likevel er det nyttig å forstå hva utstyret koster, for det forklarer hvorfor et fornuftig oppsett ofte bruker færre lys, plassert bedre, framfor mange lys plassert tilfeldig.

  • Armaturer og stativer til hovedlys, fyll og motlys
  • Dimmere og styring for hver lyskrets
  • Kabler, strømfordeling og sikring
  • Fargefilter og diffusjon som slites og byttes

Tid er ofte en større post enn selve utstyret

Det som overrasker flest, er hvor mye av prisen som egentlig er tid. Å henge opp et lys tar minutter. Å få det til å se riktig ut på kamera tar langt lenger, fordi du må justere vinkel, høyde, styrke og fargetemperatur, se på monitoren, og justere igjen. I en reell sending skjer dette før noen annen er klar, ofte under tidspress.

På kurset bruker vi derfor tid på å la hver elev prøve hele kjeden selv: sette opp, måle, se på bildet og korrigere. Det gir et riktigere bilde av kostnaden enn en ren utstyrsliste. Du lærer å anslå hvor lang tid et oppsett tar, og det er en ferdighet som betyr like mye for en produsent som for en lysteknikker, fordi tidsbruk blir til lønn og leie.

Hva som gjør en konsertscene dyrere enn et nyhetsstudio

Et nyhetsstudio er et kontrollert rom. Lyset står stort sett på samme sted fra dag til dag, bakgrunnen er fast, og personene sitter eller står der de alltid gjør. Da kan lyset settes én gang og justeres lite. Det holder prisen nede, både i utstyr og i arbeidstimer, og det gjør studio til et godt sted å begynne.

En konsertscene stiller andre krav. Lyset skal følge musikken, skifte farge, treffe artister som beveger seg og tåle at publikum og røyk endrer hvordan det oppfattes. Det betyr flere armaturer, mer styring og mer planlegging i forkant. Når vi arbeider med scene i kurset, merker elevene raskt at hvert nytt lyspunkt og hver ny effekt legger til både utstyr og forberedelse, og at prisen stiger i takt med det.

Hvor du kan spare uten å gå på akkord med læringen

Det er mulig å holde kostnaden nede uten å svekke det du lærer. Den viktigste enkeltgrepet er å øve på å gjøre mye med lite: ett godt plassert hovedlys og en bevisst fylling gir ofte bedre bilde enn et dusin lys uten plan. Den ferdigheten er billig å øve på og verdifull å ha med seg videre.

Et annet grep er å forberede seg godt til timene. Hvis du har sett på lysplaner og forstått grunnbegrepene på forhånd, bruker du kurstiden på å prøve og feile i stedet for å lære navn på utstyr. Til slutt lønner det seg å ta imot rettledning når en justering ikke virker. Instruktøren har sett de samme feilene mange ganger, og en kort veiledning sparer deg for en lang omvei.

  • Øv på færre lys med bedre plassering
  • Les lysplaner og begreper før timene
  • Be om hjelp tidlig når bildet ikke stemmer

Slik tenker jeg når noen spør om prisen

Når jeg møter elever som lurer på kostnaden, ber jeg dem tenke i tre ledd: utstyret som må til, tiden det tar å lære seg å bruke det, og hva de senere ønsker å bruke ferdigheten til. Den som sikter mot lokale nyhetssendinger trenger mindre enn den som vil jobbe på scener med mye bevegelse og effekter.

Det finnes ingen enkelt sum som passer for alle, og jeg vil heller være ærlig om det enn å love et tall som ikke stemmer. Se på prisene på siden vår for det som gjelder kurset, og ta kontakt hvis du er usikker på hvilket nivå av lysarbeid du trenger. Da kan vi snakke om målet ditt og finne ut hvor pengene gjør mest nytte.

Prisen på lysdesign henger sammen med omfang, utstyr og ikke minst tid. Et nyhetsstudio koster mindre å sette opp enn en konsertscene, og den største gevinsten ligger i å lære å gjøre mye med lite. Bestem deg for hva du vil bruke ferdigheten til, forbered deg før timene, og la øvelse i studioet erstatte egne innkjøp. Da får du mest ut av hver time og hver krone.

Les også

  1. Sendingsflyt og bildemiks: sjekkliste før du bestemmer deg for modulen

    En sjekkliste for deg som vurderer modulen om sendingsflyt og bildemiks: hva du bør kunne, hva du øver på, og hvilke spørsmål du bør stille deg selv først.

  2. Kabler, stativer og monitorer: slik rigger vi et nyhetsstudio

    Ola Brekke går gjennom verktøyene og metodene vi bruker i kurset når et studio skal rigges for nyheter og live-sendinger, fra kabelruter til monitorplassering.

  3. Bak kontrollrommet: slik går en sending fra manus til bildemiks

    Ola Brekke tar deg med inn i kontrollrommet og viser hvordan en sending faktisk blir kjørt, fra manus og rekkefølge til bildemiks og korte beskjeder mellom folkene.